"Hun forstår alt, liksom" : en kvalitativ studie av hvordan ungdommer som stammer opplever logopedisk behandling

SAMMENDRAG Prosjektets bakgrunn og formål: Stamming er å anse som en mulitfaktoriell og dynamisk vanske som gjør seg gjeldende på mange plan (Smith og Kelly 1997). Av logopeder blir taleflytproblematikk ofte ansett som et spesielt vanskelig felt, og mange føler seg usikre i arbeidet med personer som stammer. Videre blir ungdommer som stammer i litteraturen beskrevet som en spesielt vanskelig klientgruppe å arbeide med for logopeder (Conture 1990, Rustin m.fl. 1995). Det ble derfor interessant å ha en annen innfallsvinkel til stammebehandling, nemlig å se den fra ungdommenes perspektiv. Studiets formål er å få et innblikk i hvordan et utvalg ungdommer som stammer opplever det å gå til logoped. Problemstilling: Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever ungdommer som stammer logopedisk behandling? Denne er operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål: Hvilke forventninger har ungdommene til den logopediske behandlingen? Hvilke behandlingsmål har ungdommer som stammer? Hvordan oppleves selve logopedsettingen? Hvordan oppleves den (direkte) logopediske behandlingen? I hvilken grad opplever ungdommene at den logopediske behandlingen har overføringsverdi til hverdagslivet? I hvilken grad opplever ungdommene at den logopediske behandlingen gir resultater? Metode: På bakgrunn av problemstillingen ble en kvalitativ innfalsvinkel til forskningen valgt. Dette gav rom for å nå informantenes egne erfaringer og tanker. Redskap for datainnsamlingen var det semistrukturerte, kvalitative forskningsintervjuet. Utvalget bestod fire ungdommer i alderen 13-17 år, som alle var i logopedisk behandling på grunn av stamming. Intervjuene ble transkribert og datamaterialet videre bearbeidet ved hjelp av dataprogrammet NUD*IST. I analysen og tolkningen benyttet jeg meg av et samspill mellom flere teknikker, såkalt ad hoc meningsgenerering (Kvale 1997). Funn: Undersøkelsen viser at informantene er svært fornøyde med den logopediske behandlingen, og at de opplever å få støtte og hjelp med de problemene de har. Logopedsettingen beskrives som trygg og positiv av alle ungdommene i undersøkelsen. Hos logopeden får de ny innsikt og redskaper som gjør at de kan takle stammingen på mer hensiktsmessige måter. De får bearbeidet negative følelser og holdninger, og det er med på å gi dem en indre trygghet. Mestringsopplevelser knyttet til kommunikasjon fører til en bedre selvtillit, som igjen gir ungdommene mot til å delta mer aktivt i sosiale sammenhenger. Jeg fant at følgende temaer peker seg ut som mest sentrale for en positiv opplevelse av logopedisk behandling: God relasjon til logopeden Høy grad av egenmotivasjon Møte med andre som stammer Et relevant og realistisk behandlingsopplegg Resultater som samsvarer med forventninger og målsetninge